THOMAS SELTZER / BASSIST I TURBONEGER OG PROGRAMLEDER FOR TRYGDEKONTORET

Deathpunkpapsen

Thomas Seltzer har overlevd ti år med Trygdekontoret, 30 med Turbonegro og 50 med seg selv. Hva nå?

TEKST: MARIUS ASP / FOTO: HELGE BREKKE

En lett presset fyr sitter på en restaurant et lite steinkast unna det narkomytologiske treet Eika på Grünerløkka. Han er kledd i en dongeriskjorte ferdig formatert for knallhard festing, noe som vil finne sted i sentrum om kun kort tid. 

Vår mann blar seg gjennom bilder av blonde, mannlige strippere på telefonen. Biter seg merke i kroppsfasonger, hårfester og bikinilinjer. Så stanser han. 

– Her har vi en vinner. Christian. 3000 kroner. Perfekt! 

Når Thomas Seltzer ikke leier inn nakneunder­holdningsartister til ubekvemme venners utdrikningslag, er han programlederi Trygdekontoret på NRK. Han er bassist,grunnlegger og idéhistorisk anker i detkanskje beste norske rocke​bandet gjennom tidene, Turboneger (eller Turbonegro,som de skriver det nå). Privat er han småbarnsfar, bosatt i Trondheim. I fellesferien bikker han 50. 

– Ja, tenk, om en måned går jeg inn i mitt sjette tiår. Det er da du kjenner at det røsker i Harley-muskelen.   

EN TRYGDA STAYER
Det norske folk har fått et nytt bilde av Seltzer i løpet av det siste tiåret. Fra å bli oppfattet som en skarp, vittig og hardtslåendekyniker har han brukt det siste tiåret på å bevise at han også kan være det motsatte – en empatisk og nysgjerrig kronikør av den norske folkesjelas ytterkanter. 

Med Trygdekontoret – som i 2019 sendespå tiende året, og dermed er en av NRKs lengstlevende egenproduksjoner – treffer Seltzer bredt og dypt, på tvers av politiske spektre. 

– En jeg har kranglet en del med, Jon Hustad,best kjent fra “Facebook-høyre”, har sagt at Trygdekontoret har gjort det offentlige rommet i Norge større. Det blir jeg litt stolt av. 

Vel begynte Trygdekontoret som noe helt annet enn det er i dag – en slags pussig og knirkete hybrid av talkshow, debattpanel og… problemløsningsprogram?  

– Et problemløsningsshow der ingenting egentlig ble løst, men der man snarere kom ut med flere problemer enn man gikk inn med. Som det opprinnelige Trygdekontoret, og for så vidt NAV etter det. Det var liksom humoren bak, sier Thomas, og understrekerat meningen med programmet aldri var å drite ut trygdede. 

Men hva med Trygdebeistet, da – den overvektige, hardrockelskende og svært trygdarett-fra-levra-filosofen som har vært med på å sette dagsorden og reise problemstillinger gjennom et tiår med sendinger? Et alter ego for Seltzers sjæl?   

– Trygdebeistet er en syntese av mange folk jeg vokste opp sammen med, samt noen slektninger. Han er en klok fyr, da! 

FRA GAMLEHJEMSFYLLA TIL PORNOSKETSJ
Det ble imidlertid kjapt klart at Seltzer og hans begavede mannskap hadde evne og vilje til å gå inn i temaer som overskred de morsomme, men mer uforpliktende første par sesongene. 

Siden da har de tatt opp temaer som selvmord, voldtekt, olje og incels i debattform, og lagd dokumentarer om eldre rus­misbrukere, norsk black metal i Sør-Amerika, kvinner i fengsel og det amerikanske presidentvalget i 2016. 

Selv om en pornosketsj fra 2015 skapte et visst rabalder, og ble klaget inn til (og frikjent av) PFU, hadde programlederen selv for­ventet mer bråk. 

 – Det å skulle prøve å lage “edgy” TV… Det blir ikke alltid så fett. Jeg hadde trodd det ville komme reaksjoner på at vi dro til et alkis­gamlehjem i Stavanger og drakk medgamlingene en tirsdag formiddag, foreksempel. Men folk er blitt herda.  

“Folk flest er fornuftige”

– THOMAS SELTZER

Dagen før FRAM-intervjuet gjorde Seltzer selv et intervju med en av verdens morsomste,smarteste og mest britiske fyrer, Stephen Fry, på NTNU-festivalen The Big Challenge i Trondheim. Temaet for samtalen var sannhetens kår i post-fakta-samfunnet. 

– Som min nye bestekompis Stephen Fry sa i går: Selv om folk er forbanna, er de ikke så forbanna. Folk flest er fornuftige. De vil jo egentlig ha sannheten. Og kunnskap. Hvis du skreller bort en del tullball, tror jeg Trygde­kontoret – på en god dag – kan være ganske lærerikt å se på.  

APOKALYPSENS BUDBRINGERE
Det var i rollen som den tungt sminkede og homoerotisk anlagte bassisten Happy-Tom i Turbonegro at Seltzer først entret bevisstheten til musikkinteresserte i Norge og ute i verden. 

Siden den spede starten i 1989 har bandet – bevæpnet med briljant humor og like briljante gitarriff – gått fra å være et kultband til et rockeorkester av internasjonalt format, med horder av dedikerte fans, turbojugend, over hele kloden. 

Den norske rock ‘n’ roll-maskinen begynte– utrolig nok, sett i ettertid – som et dårlig grungeband, ifølge sjefen selv.  

– Og så beveget vi oss mot negativ punk. 

Vendingen mot deathpunk, som de endte opp med å kalle sjangeren, og rekrutteringen av Knut “Euroboy” Schreiner på gitar, gjorde de musikalske ambisjonene større. I 1998 kom mesterverket Apocalypse Dudes – ett av tre norske album som figurerer i den inter­nasjonale utgaven av “1001 plater du må høre før du dør”.  

– De beskrev den som lyden av The Damnedsom spiller The Whos rockeopera “Tommy”.Det syns jeg var en jææævla fin beskrivelse. 

DØDELIGE DISCOKIDS
Samme år kollapset bandet i en malstrøm av dop, psykiatri og rock’n’ roll-eksesser, og Turbonegro brukte 5 år på å stable seg på beina igjen – med større kommersiell suksess enn noensinne. Dagens versjon av gruppa har britiske Tony Sylvester bak mikrofonen, og musikalsk skjeler de mer enn noen gang mot den hårete 80-tallsrocken. En utvikling ikke alle digger. 

– Det er særlig noen tyske punkere som føleret ekstremt eierskap til det vi driver med. Som om Turbo er en offentlig tjeneste, der man kan klage til byrådet: “Ting har ikke blitt levert!”.   

I 2019 er Turbonegro trolig det eneste bandet i verden med innlagt fellesferie. For 30 år siden var musikk blodig alvor. 

– Det har blitt litt vold opp gjennom årene, ja. Da jeg var 16-17 år gammel ble jeg banket opp av noen discokids – det var blind vold, rett og slett. De likte sannsynligvis ikke hvordan jeg så ut, med Black Flag-badge eller noe lignende. Så jeg fikk en søppelkasse i trynet, som ødela nesa mi. Det er derfor jeg snakker nasalt i dag – når jeg legger stemmen min på NRK-dokumentarer må de komprimere den med et spesielt filter. 

KOM FRAM, MONSEN!
Den mest sette episoden i årets sesong av Trygdekontoret – og et av de mest strømmede programmene på norsk TV i perioden den ble vist – var cannabis-dokumentaren, som belyste den grønne plantens fremmarsj på flere plan. 

Ikke minst medisinsk, som canna­bidiol (CBD) – et middel Trygdekontoret-programlederen selv har fått på resept, mot skjelvelidelsen essensiell tremor. 

Han mener tiden er overmoden for å løfterus og psykisk helse opp på dagsordenen. 

– Vi må få en økt satsning på mental helse,og så må vi få rusproblematikk ut fra den strafferettslige arenaen og over på den helse­politiske arenaen. Å snakke om egne erfaringerom disse tingene er blitt en lanserings­strategi, men jeg tror likevel det er fint at kjente folk kan stå fram med sine ting og viseat det ikke er unormalt, sier Thomas, som likevel advarer mot å opphøye psykiske lidelser til “en kunstnersykdom”.  

– Veldig mange menn i 50-årene går bareut på låven og skyter seg. Jeg tror mange av dem kan føle seg fremmedgjort av måten psykiske lidelser romantiseres på. Jeg vil heller se Lars Monsen stå fram med problemene sineenn enda en vever syngedame som har noe å lansere. 

MØRKE TIDER I VENTE
Et annet tema som i tiltagende grad opptar Seltzer er klima. Han brukte gårsdagens NTNU-konferanse på å få med seg noen nedslående foredrag om klodens fremtid. 

– Ta Great Barrier Reef, for eksempel. Det er mer eller mindre dødt nå. Litt varmere havvann, så dør organismene. Så våre barn kan komme til å vokse opp i en verden uten koraller. Og det blir jo ikke bedre av dykkerturister syns det er jævla stilig med de hvite korallene, fordi de ser så bra ut på bilder. Det er jo dødskitsch. 

Politisk befinner han seg i skvis mellom høyre- og venstresiden, selv om det er lett å mer enn ane en viss preferanse for sistnevnte. 

– Det er en stor blindsone på hver av fløyene. Venstresiden har vært altfor dårligetil å diskutere de negative konsekvenseneav mye innvandring. På høyresiden er det klimaskepsisen. Jeg tror de driter seg ut. Hvis ikke du likte flyktningstrømmen for et par tilbake, kan du glede deg til de store folkevandringene som vil komme sørfra, fra områder som har blitt ubeboelige.     

EN TID FOR KONFEKT
Hva så med femtiårskrisen? Er den til å unngå?Thomas Seltzer ser snarere ut til å glede seg, der han snakker varmt om manglende testosteron og dertilhørende indre harmoni.  

– Har du sett den danske filmen “PelleErobreren”? Der har du en landeier som forgriper seg vel ivrig på de lokale tjeneste­pikene. En dag får kona nok – hun kastrerer ham med en kniv. Så ser du ham noen år etterpå, liggende på sofaen, mens han spiser konfekt og gliser. Thomas klukker: – Sånn har jeg det nå.