THOMAS FRODAHL / sjefsdesigner hos fram

Tilbake til FRAM-tiden

FRAMs sjefsdesigner Thomas Frodahl er Nansen-ambassadør og selverklært nerd. For ham er historien plagget forteller like viktig som hvordan det ser ut.


TEKST: MARIUS ASP  / FOTO: STIAN TJERNSMO

– Den grunnleggende ideen er at vi alle er oppdagere, på en eller annen måte. Du står opp, beveger deg ut døra. Så begynner eventyret. 

Thomas Frodahl, mannen bak motehuset Høyers eget merke, FRAM, tar imot magasinet i et staselig rødt mursteinsbygg i hjertet av Nydalen. Den tidligere seilduks- og bøttefabrikken fra 1857 huser Høyers hovedkvarter, og det føles som om lokalet og dets beliggenhet pirker borti noe av det samme spenningsfeltet som det kun ett år gamle klesmerket: Møtet mellom det tid­løse og det moderne.  

Han tar oss med gjennom høst­ens katalog, peker og forklarer. Rapperen Arif – for lengst etablert som en av Norges mest velkledde menn – er blant modellene som viser fram hvor godt ideen bak FRAM kan ta seg ut i praksis. 

Thomas stopper ved et av bildene. En ung mann i hoodie er plassert i den gamle gymsalen på Sagene Brannstasjon.    

– Litt 50-tallsfølelse, men samtidig moderne. Det bildet symboliserer veldig godt hva vi  prøver å oppnå.   

FORM, FARGE OG FORSKNING THOMAS
Frodahl ble på sett og vis født inn i design. I bygården på Frogner der han vokste opp, hadde oldefaren hatt sitt skredder­­verksted. Spisebordet var et gammelt arbeidsbord, og stokker, flosshatter og fotografier fra en svunnen tid lå fortsatt igjen og fristet i kjelleren. 

– På den tiden ble det ansett som en nødvendighet å være elegant. I motsetning til i dag, der du ofte snarere blir ansett som flamboyant, sukker han lattermildt.  

Han ser visse paralleller mellom sitt eget fag og forskningsarbeid.  

– Enkelte tror nok at designere er en flåsete, champagne­drikkende gjeng som kun basker seg i glamour. I realiteten ligger det en hel masse kunnskap, material­lære og hardt arbeid bak alt. Det er nødvendig å være opp­datert på det tekniske. 

Det er i spennet mellom kunst, industri, kommersiell tenkning og pirkete vitenskap – mellom mage­følelse og data – Thomas trives aller best.  

– Personlig har jeg en tendens til å nerde i alt jeg gjør. Hvis det er noe som fenger meg, har jeg lyst til å mestre det – ikke nødvendigvis i betydningen å bli en mester, men å få et slags grep på det. Hva er det som gjør dette bra? Hva ligger i bunnen? 

MOTEPLAGG FOR EVIGHETEN
Den første FRAM-kolleksjonen favnet vidt, fra clean, elegant og klassisk herremote til et mer urbant og ledig uttrykk. Det var det sistnevnte som traff kundene hardest, og det er i den retningen Thomas har valgt å utvikle FRAM videre.  

– Det er ikke monokromt og typisk “skandinavisk” design. Det er mer en teksturell greie. Jeg vil at det skal være noe du får lyst til å ta og føle på.  

Han trekker fram en lys maler­bukse som henger i det svale visningsrommet. 

– Jeg ønsker å lage en type produkter som ender opp på hytta: Malerbuksa, arbeidsgenseren – plagg som har hatt et langt og godt liv. Det er ikke noe poeng at det ikke skal bli slitt; det blir det. I enkelte av plaggene er fibrene brutt ned på forhånd. De blir bare mer behagelige med tiden. 

I tillegg er Norge et land med vær. Mye vær. Det preger naturlig nok både snitt, komposisjon og valg av materialer.   

– Plutselig regner juli vekk. Det snør i mai, mens oktober er sommervarm. Den generelle mote­syklusen vil at våren skal starte i januar, men i Norge gjør den i hvert fall ikke det.  Så det at klærne er værbestandige og behagelige er essensielt.  

KLÆRNES USYNLIGE SØMMER
Klær er imidlertid mye mer enn bare design og funksjonalitet. Det handler i minst like stor grad om penger, politikk, bærekraft og industri – og det Thomas Frodahl kaller “masse­prod­uksjonens plan­lagte overflødighet”.

Dette er noe designeren brenner for, viser det seg. 

– Vi står overfor et paradigme­skifte i hvordan vi konsumerer. Flere og flere skjønner at 79 kroner ikke er den sanne prisen for en t-skjorte. Før spurte folk alltid: Hvorfor er det så dyrt for klær? Nå spør de: Hvorfor er det så billig? Det er veldig lett å glemme at klær lages av menneske­hender, og at de lave prisene kommer med en bitter ettersmak.  

Mye av jobben med FRAM har bestått i å pønske på hvordan det er mulig å forlenge livs­syklusen til produktet, forteller Thomas. Det innebærer fabrikker som er miljø­sertifisert på det høyeste inter­nasjonale nivået, og så rene og lite syntetiske materialer som mulig.

 – Om du spør en mann hva som avgjør kvaliteten på klær, vil svaret trolig være: At de holder i vask. Og jeg er jo enig i det. Vi menn handler etter anledning – dress til bryllup, shorts om sommeren, t-skjorter når vi er tomme for det. På dame­siden er det er mye viktigere å kommunisere det nyeste hele tiden. 

Thomas Frodahl mener vi gjør lurt i å ta et steg bort fra dette jaget etter det siste og fresheste, og heller kombinerer klær fra ulike kolleksjoner og sesonger – som ulike kapitler i en sammen­hengende historie.  

– Ingen klær er direkte miljø­vennlige. Det koker ned til leve­tiden på produktet. Hvis du har en dressjakke etter bestefaren din – da er det bærekraft. 

I NANSENS SLEDESPOR
Selv om Thomas og hans team lar seg inspirere av alt fra musikk og film til møbler og mat: Vi kommer ikke utenom Fridtjof Nansen. 

Den ekstraordinære nordman­nen og hans virke som polfarer, oppdager, flyktninghjelper og politisk figur ligger ikke bare som et åndelig bakteppe for FRAM (oppkalt etter hans kanskje mest kjente eks­­ped­isjons­­skip). Nansen var i tillegg oldefaren til Ørnulf Høyer, mannen bak Høyer­- konsernet.  

Mens de to foregående kol­lek­sjonene i all hovedsak har vært rettet mot det norske markedet, ser FRAM nå mot interessante samarbeidspartnere i utlandet. Thomas tror Nansen-koblingen vil oppfattes på en annen måte utenfor landegrensene.   

– Folk har ofte mer kunnskap om Nansen i utlandet enn her hjemme. I Norge er han jo nesten bare kjent som polarhelt. Ikke for det humanitære arbeidet, eller som politisk figur, forkjemper for å bevare Oslo­marka og gjøre den tilgjengelig for alle, kandidat til å bli kongen vår, Nansen-passet…  

Fridtjof Nansen var den første høy­kommissæren for flyktninger i Folkeforbundet, og hans pass for statsløse flyktninger i kjølvannet av første verdenskrig reddet livet til hundretusenvis av mennesker. 

– Det kommer fortsatt besøkende fra Armenia og andre land i Øst-Europa som legger blomster på graven hans på Polhøgda – hver uke. Ofte heter de Fridtjof eller Nansen til fornavn eller mellomnavn. 

Det er særlig denne delen av Nansens ettermæle som opptar Thomas Frodahl i 2018. 

– Det er mange av tingene han brant for som er veldig aktuelle i dag. Å prøve å videreføre noen av disse ideene – med klær som medium – føles som et ærverdig oppdrag. Han trekker på det. 

– Det høres kanskje flåsete ut, men det gir en kontekst og en substans til det å komme på jobb som jeg ikke har opplevd andre steder. 

“Jeg ønsker å lage  en type produkter som ender opp på hytta; Malerbuksa, arbeidsgenseren  – plagg som har hatt et langt og godt liv”