MÅLKONGEN FRA ROMSÅS / JOSHUA KING ER ISKALD VED STRAFFEMERKET

KONG JOSHUA 

Fotballandslagets goalgetter Joshua King tror han
har sine beste år på banen foran seg. 

TEKST: MARIUS ASP / FOTO: HELGE BREKKE

Sier navnet Jørgen Juve deg noe? Nei? Du får trøste deg med at du neppe er alene. 

Fotballspilleren fra Porsgrunn var aktiv på det norske landslaget i årene 1928-1937 – og kaptein i den legendariske troppen som vant bronsemedalje under OL i Berlin i 1936. 

Juves sentrale plass i de norske historie­bøkene skyldes fremfor alt antallet mål han scoret med det norske flagget på brystet: Med 33 nettkjenninger har rekorden hans stått som en påle i snart 100 år. Svært få aktive spillere har noen reell sjanse til å tukteden, i det minste ikke i overskuelig fremtid.  

Men det finnes én mann. Med 17 landslags­mål er Joshua King (27) over halvveis til rekorden, og han har ingen planer om å roe ned jakten på Jørgen Juve. Tvert imot.
– Det er ett av tre mål jeg fortsatt jobbermot: Sluttspill med Norge, Champions League og å bli toppscorer for det norske landslaget. I løpet av fem år er det fullt mulig. 

DEN TØFFE VEIEN TIL EUROPA
Den høyreiste, elegante og bebrillede spissen ankommer intervjuet med FRAM i en taxi. Fornuftig nok: Denne dagen gjør vinteren et seriøst forsøk på å feste sitt grep om Oslo, med en slush av is og søle strødd utover bakken som resultat.
Kontrasten til den milde, grønne og familie­vennlige engelske kystbyen Bournemouth, der 27-åringen tilbringer hverdagene sine, er slående.King har blitt en sentral offensiv brikke i førsteelleveren til byens lag, som rykket opp til Premier League i 2015 og har blitt der siden.

På landslaget er han minst like viktig. Men etter å ha gitt fra seg viktige poeng i fjor høst, bristet Norges håp om å nå sluttspillet gjennom ordinære kvalifiseringskamper allerede før de siste kampene ble spilt og vunnet, med King-scoring mot Malta på borte­bane som et lite plaster på såret.
En siste sjanse til å nå sluttspillet liggerder imidlertid fortsatt: UEFA Nations League. Det innebærer at Norge må vinne to kamper denne våren – en oppgave som er over­kommelig, mener spissen.
– I Nations League har vi gjort jobben på forhånd. Og lagmoralen er bedre enn noen­sinne – i det minste i den tiden jeg selv har vært på laget. Mye av æren for den gode stemningen i troppen tilskriver han Norges trener, svenske Lars Lagerbäck (71).
– Alle spillerne har uhyre stor respekt for Lars, både som person og som trener. Han er coach, men samtidig er han som en bestefar for mange. I tillegg til å ønske EM for oss selv, familiene våre og landet, har nok mange av oss lyst til å gi Lars et sluttspill, så han kan legge opp på topp.      

MED ROMSÅS SOM BALLBINGE
Joshua Christian Kojo King vokste opp i en av Oslos mest karakteristiske og kjente drabant­byer – Romsås – med norsk mor oggambisk far. Han gir barndommen “10 av 10”,til tross for at bydelen hadde klare utfordringer og tilløp til gettofisering i perioden.
– Det var en del bråk, og det skjedde ting som ikke skal skje. Men når det kom til fotballen var alle sammen. Det hendte at det var krangling, slåssing og uenigheter på banen, men det var fordi alle hadde vinner­mentaliteten. Uansett om vi spilte i en bingeeller ikke – det gjorde vondt å tape. Den mentaliteten har jeg tatt med meg videre. 

Etter å ha vært innom både ishockey og basket i en kort periode, landet den sjenerteunggutten på fotball. Til sola gikk ned. På Romsås var det ingen aldersgrense for hvem du kunne spille med, forteller han.
– Var du god nok, var du gammel nok. Jeg pleide å spille med folk som var opp til fem år eldre enn meg. Jeg var liten og spinkel, men hurtig og teknisk, og var definitivt ikke den siste som ble valgt. 

Allerede som 16-åring fikk han kontrakt med Manchester United. Joshua flyttet til England med moren, mens faren og venneneble igjen på Romsås. Han slet mye med skader, men skled fort inn i spillergruppa. Tross trøbbel med den britiske aksenten.
– De snakker veldig fort, så jeg skjønte ikke humoren deres i starten. Nå er humoren min så engelsk som den kan bli, i den grad at jeg må forklare den for norske venner, humrer han.
– Det var tøft, men jeg fikset overgangen greit. Målet mitt var å aldri dra tilbake til Norge – “om du drar tilbake, har du tapt”, tenkte jeg. Takk gud for at jeg ble værende. 

“Ett av målene mine er å bli toppscorer for det norske landslaget. I løpet av fem år er det fullt mulig. ”

– JOSHUA KING

VERDENS TØFFESTE LIGA
Etter flere år i Manchester United, på utlån til andre klubber og i Blackburn Rovers, signerte Joshua King kontrakten med ny­opprykkede AFC Bournemouth i 2015. 

Siden da har han vært en offensiv nøkkel­spiller på laget, som holder seg stabilt i Premier League – den tøffeste ligaen i verden når det kommer til fysikk og løpskapasitet, og med merkbart høyere nivå enn for kun få år siden.
– Alle trener hardere. Spillerne er sunnere ogi bedre form – de tar bedre vare på kroppenesine i sommerferien enn de gjorde før. Lagene løper mer, spurter mer, har raskerespillere. Det verste er at det fortsatt peker oppover. Hvor det sier stopp, vet jeg ikke. 

Til tross for at Bournemouth har rykte på seg for å være et av Premier League-lagenemed tøffest treningsskjema, peker Joshua påen vel så viktig forutsetning for å lykkes påtoppfotballens øverste nivå – det mentale.
– Fotball er definitivt en lagsport. Du kommer ingen vei uten gode medspillere.Samtidig er det en enkeltmannssport når detkommer til mentaliteten. Alle i Premier League kan spille fotball, men det er så myeannet som kan ødelegge for fotballen hvis ikke hodet er på plass. Som spiss er det viktigat jeg holder hodet kaldt om jeg bommer på en sjanse, og har en attitude om at jeg aldri skal gi opp. 

ISKALD PÅ STRAFFEMERKET
Et kaldt hode kommer spesielt godt med i én spesifikk situasjon: Alene mot keeper, med tusenvis av øyne rettet mot den avgjørende ballberøringen. De siste årene har Joshua vært fast straffeskytter både for klubb- og landslaget – en rolle det tok tid å vokse inn i.
– Da jeg var yngre, tok jeg aldri straffer. I Nike Premier Cup i 2007 ble jeg toppscorer – jeg fikk fem straffer, men tok ikke en eneste av dem selv. Jeg husker at faren min sa til meg: “Du må begynne å ta straffer”. 

Først da han hadde spilt i Bournemouth i over et år bød sjansen seg: Laget fikk en straffe, men ballen ble liggende uten at noen gikk og hentet den. Da tok spiller nummer 7 affære – og scoret.
 – Etter det har jeg tatt alle straffene. Jeg liker presset. Som på Ullevaal: 26 000 men­nesker som bare ser på deg, og alle vil at du skal score. Hvis du bommer, blir du slakta.

Joshua kan ikke forklare hva som foregåri hodet fra dommeren blåser og peker på straffe­merket til han fyrer ballen avgårde, mennoen fellesnevnere finnes. Piping fra motstanderlagets supportere blir bakgrunns­lyd. Øyekontakt unngås.
– Jeg fokuserer 100 prosent på ballen, målet og hvor jeg skal sette den. Jeg tror jeg har bommet på to straffer av 15 eller 16. Det er en god statistikk, så jeg får bare prøve å holde den gående.  

 King har benyttet seg av trenere som vier alt sitt fokus til utøvernes mentale tilstand.
– Av og til føler jeg at det funker, av og til ikke. En mentaltrener kan jo hjelpe deg å få boosten opp. Men jeg tror nok mer på at hvis du er sunn, trener mye og tar vare på deg selv utenfor fotballen, og samtidig har selvtillit, så går det bra. 

Å bygge samhold i et fotballag er lett. I detminste på papiret.
– Det handler enkelt og greit om å spille bra kamper! Så fort du taper et par kamper etter hverandre, er atmosfæren på treningsfeltet en helt annen. 

“Alle spillerne har uhyre stor respekt for Lars Lagerbäck. Han er coach, men samtidig er han som en bestefar for mange ”

– JOSHUA KING

VERDENS TØFFESTE LIGA
Etter flere år i Manchester United, på utlån til andre klubber og i Blackburn Rovers, signerte Joshua King kontrakten med ny­opprykkede AFC Bournemouth i 2015. 

Siden da har han vært en offensiv nøkkel­spiller på laget, som holder seg stabilt i Premier League – den tøffeste ligaen i verden når det kommer til fysikk og løpskapasitet, og med merkbart høyere nivå enn for kun få år siden.
– Alle trener hardere. Spillerne er sunnere ogi bedre form – de tar bedre vare på kroppenesine i sommerferien enn de gjorde før. Lagene løper mer, spurter mer, har raskerespillere. Det verste er at det fortsatt peker oppover. Hvor det sier stopp, vet jeg ikke. 

Til tross for at Bournemouth har rykte på seg for å være et av Premier League-lagenemed tøffest treningsskjema, peker Joshua påen vel så viktig forutsetning for å lykkes påtoppfotballens øverste nivå – det mentale.
– Fotball er definitivt en lagsport. Du kommer ingen vei uten gode medspillere.Samtidig er det en enkeltmannssport når detkommer til mentaliteten. Alle i Premier League kan spille fotball, men det er så myeannet som kan ødelegge for fotballen hvis ikke hodet er på plass. Som spiss er det viktigat jeg holder hodet kaldt om jeg bommer på en sjanse, og har en attitude om at jeg aldri skal gi opp. 

ISKALD PÅ STRAFFEMERKET
Et kaldt hode kommer spesielt godt med i én spesifikk situasjon: Alene mot keeper, med tusenvis av øyne rettet mot den avgjørende ballberøringen. De siste årene har Joshua vært fast straffeskytter både for klubb- og landslaget – en rolle det tok tid å vokse inn i.
– Da jeg var yngre, tok jeg aldri straffer. I Nike Premier Cup i 2007 ble jeg toppscorer – jeg fikk fem straffer, men tok ikke en eneste av dem selv. Jeg husker at faren min sa til meg: “Du må begynne å ta straffer”. 

Først da han hadde spilt i Bournemouth i over et år bød sjansen seg: Laget fikk en straffe, men ballen ble liggende uten at noen gikk og hentet den. Da tok spiller nummer 7 affære – og scoret.
 – Etter det har jeg tatt alle straffene. Jeg liker presset. Som på Ullevaal: 26 000 men­nesker som bare ser på deg, og alle vil at du skal score. Hvis du bommer, blir du slakta.

Joshua kan ikke forklare hva som foregåri hodet fra dommeren blåser og peker på straffe­merket til han fyrer ballen avgårde, mennoen fellesnevnere finnes. Piping fra motstanderlagets supportere blir bakgrunns­lyd. Øyekontakt unngås.
– Jeg fokuserer 100 prosent på ballen, målet og hvor jeg skal sette den. Jeg tror jeg har bommet på to straffer av 15 eller 16. Det er en god statistikk, så jeg får bare prøve å holde den gående.  

 King har benyttet seg av trenere som vier alt sitt fokus til utøvernes mentale tilstand.
– Av og til føler jeg at det funker, av og til ikke. En mentaltrener kan jo hjelpe deg å få boosten opp. Men jeg tror nok mer på at hvis du er sunn, trener mye og tar vare på deg selv utenfor fotballen, og samtidig har selvtillit, så går det bra. 

Å bygge samhold i et fotballag er lett. I detminste på papiret.
– Det handler enkelt og greit om å spille bra kamper! Så fort du taper et par kamper etter hverandre, er atmosfæren på treningsfeltet en helt annen.